Ideer kommer ikke av seg sjøl. De skjer sammen med flere. Ideer baserer seg gjerne på mange ulike forhold, som plutselig fremstår som noe positivt nytt, eller ønsket. Når dette skjer - er det herlig!
Høsten 2020 satt ledelsen i Kirsten Flagstadfestivalen på Hamar og hadde et arbeidsmøte. I planlegging av kommende tre års festivaler kom vi til tematikken kulturscener. Hva med å hatt en konsert på Mjøsa?
Joda. Det hadde vi hatt. Operacruice med Skibladner! Men hva med på Mjøsa? Festspillene i Elverum har jo soloppgangskonserten på stupetårnet. Det er jo på Mjøsa! Joda, men det er gjort.
Hva med en flytende lekter og publikum på land? "Je har søngi på ei flytende scene i Sveits", forteller Bernt Ola Volungholen. "Og jeg har vært involvert i et flytende visningssenter for havbruk i Hardangerfjorden", sier jeg (satt som styreleder for festivalen gjennom hele 2020).
Slike erfaringer er nyttig, men samtidig ser vi at det er langt unna noe slikt. Vi fortsatte møtet under erkjennelsen at det var et stupetårn på Hamar og et historisk skip som hadde seilt på Mjøsa siden 1856.
Den natta lagde jeg en presentasjon over ideene vi hadde drodlet. Kastet inn noen andre resultater fra Google og delte med Geir Bie og Reidar Norby: Burde vi ikke ha en flytende kulturscene på Mjøsa?
Åtte måneder og en mengde møter og samtaler har vi blitt ei Idégruppe på seks personer og et regionalt innspillmøte for Innlandet torsdag 3 juni!
Vi mener at Mjøsa har potensialet for å bli noe unikt for mange fler enn oss som bor her. Alle oss som bor her har hørt om Gardasjøen. Mange har også hørt om Comosjøen. Eller Bodensjøen (Lake Constance) mellom Sveits Østerrike og Tyskland.
Alle disse tre er innsjøer med internasjonalt navn som destinasjoner verdt et besøk og opphold. Disse stedene fylles med kulturhistorie som Operafestivaler, jazzfestivaler, båtkultur, kunst og besøkskultur med lokale kvaliteter.
Hva kan Mjøsaregionen være i 2024?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar